Filed under: 1
Yes. Ingen vits å besøke denne siden mer – bannskapen, sinnet og intelligensen er flytte til Spillpikkene.no.
Filed under: Generelle beskjeder
Det har ikke vært noen ordinære (kule) oppdateringer i dag fordi vi simpelthen har vært opptatte med å mekke nytt webhotell og domene. Den nye siden forventes å være oppe i morgen. Takk for tålmodigheten, krill.
Kotaku kunne i dag melde om at Assassin’s Creed 2 har solgt 32% bedre enn forgjengeren. Whoopdee-fucking-doo. Jeg skulle egentlig til å begi meg ut på en rant om at kun ungdomsskoleelever som har glemt å ta ritalinen sin handlet det første spillet, men en sniktitt på salgstallene viser at folk var minst like tilbakestående under fjorårets spillhandel som de har pleid å være.
Det er en etablert sannhet at å klatre rundt på hustak, knivstikke folk på måfå og stikke av fra lovens lange arm er noe man som regel forbinder med han i klassen på ungdomsskolen som hadde piercing i øyenbrynet og endte opp på ungdomsanstalt etter å ha bøffet en bilstereo. Likevel greier sofanerdene å la seg begeistre av muligheten til å ikle seg et pikselantrekk og bedrive disse aktivitetene under illusjonen av at de er en slags ellevehundretalls James Dean.
... og likevel fortsetter du.
Selv om Ubisoft greide å gjøre hele spillet til en jævla samlebåndsaktivitet etter en times spilling, hvor man rasende av frustrasjon sitter og lurer seg selv til å tro at noe større skjer etter at man har utført tre av de samme jævla aktivitetene femten ganger på rad, så finnes det kukskaller der ute som presterer å si at det ikke var aller verst.
«Ja, jo, det var litt kjipt å måtte gjøre disse aktivitetene, men jeg fikk jo masse verdifull informasjon om hvordan jeg dreper målene mine».
Nei, du gjorde ikke det. Du fikk en stikkpille merket «sucker» trøkt så langt opp i rassen at du nøt å sitte som en forpult androide og bli matet spadelass med spekulativ historie og den samme helvetes halvtimelange sekvensen satt på repeat. Du drepte ikke den jævla personen slik det er ment å gjøre det engang, fordi Ubisoft gav faen i å gjøre det mulig for andre enn QA-testere på sentralstimulerende.
I stedet løp du inn som Conan og hugde ned målet ditt slik en ekte mann ville ha gjort. Forskjellen på deg og helten fra Cimmeria er at alle tenkelige etterlevninger av mikropikken din smuldret bort i det øyeblikket du trodde at dette skulle bli noe annerledes neste gang du fikk i oppdrag å drepe noen. Dine privilegier som mann er nå tatt fra deg, og jeg spyler de ned i dass umiddelbart. Det er ingen frelse herfra og ut, så du kan gjerne bidra med nye pul-meg-i-ræva-penger til Ubisoft og handle oppfølgeren.
Om de har rettet opp to håndfuller og en trailerlast med logiske brister og drittgameplay i oppfølgeren så akter jeg ikke å finne det ut. Å løpe rundt på hustak som et AD/HD-tilfelle er forbeholdt de som aldri var ærlige hos skolepsykologen.
– Duke Kuken
Norske debattforum holder lavere nivå enn fotballagene de dørgende kjedelige gutta i FK Fotball diskuterer i beste sendetid på radio (Hva faen NRK? At jeg betaler lønna til disse lasaronene gjennom lisensen er en tragedie). Her sprer amøbene, som kaller seg debatanter, om seg med forjævlige skrivefeil og patetiske meninger de faktisk tror har en verdi for offentligheten.
I denne omgang vil jeg ta for meg en forumtråd fra en av norges største tumleplasser for døgenikter med interesse for spill. Den kløktige trådstarteren spør om hva som er folkets «3 beste spill øyeblikk».
Yes, tråden tar et svalestup ned i møkkakjelleren allerede i første setning. Om du ikke ser hva jeg sikter til foreslår jeg at du henter fram hagla fra under senga og trør over til de evige jaktmarker først som sist.
Og svarene lar ikke vente på seg. Den ellers så intelligente Craxdm (Haha, som om det er mulig å framstå som intelligent med et slikt brukernavn) spyr ut tre øyeblikk jeg ikke ville hatt på spillsamvittigheten om jeg så fikk betalt for det med ti fromme jomfruer og ei kasse whiskey.
Jeg siterer.
Jeg var på besøk hos noen venner og de lot meg spille et rått spill. Jeg var vel kanskje 7-8 år gammel, husker ikke hva det heter, men man var to kaniner som hadde laser/plasma pistoler.
Hva i helvete? Om dette er ditt «beste spill øyeblikk» fortjener du ikke så mye som en Gizmodo mellom griselabbene dine. Dersom du ikke klarer å kreste fram et minne fra et spill du faktisk kjenner navnet til er det din oppgave å holde kjeft og skamme deg fram til du har noe bedre å fare med.
Han fortsetter.
Pokemon Silver: Jeg slo ligaen og slo deretter alle trenerne på kanto området og deretter kom jeg til Mt. Silver og slåss mot «Red» som han heter.. det ligner Ash så kanskje det er han:P
At Pokemon kan være et ok spill i gitte situasjoner skal jeg ikke si noe på. Med det sagt har jeg kun funnet glede i monstrene da jeg satt på flyet til Australia, presset imellom to feite blubber som prestere å plassere griseflesket over både PSP-en og den dertil tilhørende spillsamlingen med katastrofalt utfall. Nintendos håndholdte med Pokemon på skjermen var min eneste trøtt i mitt helvete på jord, da det avledet oppmerksomheten fra den grimme stanken og knaskelyden fra ostepopen som ble fortært.
Men at spillet skal inneholde et av tidenes «beste spill øyeblikk» går jeg aldri med på. Red og Ash kan suge meg både framme og bak. Noe så tilbakestående som fantasimonstre malt med regnbuens palett vil aldri ALDRI gi spesielt minneverdige øyeblikk. Punktum.
Sist men ikke minst:
Første gang jeg så en kamerat spille WoW. Jeg fikk en følelse i meg som jeg ikke kan beskrive. Det noe helt magisk ved spillet og jeg sinnsykt glad når han lot meg prøvespille…Men den følelsen har jeg ikke nå som jeg har spilt ordentlig.. Alt jeg husker av den ubeskrivelige følelsen var at det var magisk
Du fikk ståpikk av å SE på en kamerat spille World of Warcraft? Deretter gikk det for deg da du fikk «prøvespille»? Jeg finner ikke ord. Dette er definisjonen på tragedie.
Om jeg nå sier at jeg hater internett og muligheten den gir folk til å ytre sine mindreverdige meninger bør du ikke bli overrasket. Verden var bedre den gang informasjon ble utvekslet på en slik måte at jeg kunne unngå alle idiotenes ytringer.
Legg for all del ikke igjen en kommentar i kommentarfeltet. Den vil sikkert gjøre meg kvalm.
Med vennlig hilsen
BioCock
Hvis du ikke har fått dytta den skrantende skrotten din under dyna ennå, eller planlegger å sitte opp hele natten for å raide deg større e-penis i WoW, har vi den glede å gi deg litt kveldsnytt.
1. De to siste klassene i online-spillet Star Wars: The Old Republic har blitt avslørt. Dette er Jedi Consular og Sith Inquisitor…ZZzzzZz. Vi setter vår lit til de fem andre (ja, på engelsk): Imperial Agent Trooper, Smuggler, Jedi Knight, Bounty Hunter og Sith Warrior. Spillpikkene tror for øvrig dette spillet kan knuse alt av interaktivt dop som er der ute per i dag, selv nerdekilleren WoW. Vi planlegger selv å ta ut trygd i en god periode etter utgivelsen. (Kilde: Shacknews)
Vi gir deg siste nytt, av og til.
2. Pikekonsollen Nintendo DSi kommer i metallic blå og hvit denne julen. Konsollen vil koste 170 dollar i USA og komme med mykvare til en verdi av 20 dollar på kjøpet. Kan vi friste med Mario vs. Donkey Kong: Minis March Again, Dr. Mario Express, WarioWare: Snapped!, Mario Calculator og Mario Clock? Fy faen for en gigolo du er, Mario! (Kilde: GameSpot)
3. Dead Space 2 blir trolig avslørt i neste utgave av Official PlayStation Magazine (hør Sony-menigheten juble og gnikke sine lem!). Spillpikkene gruer og gleder seg, spesielt etter å ha sett den animerte prequel-filmen Downfall. (Kilde: Destructoid)
4. Spinnville Bayonetta blir tilgjengelig som demo om en drøy uke, tirsdag 3. desember. Den kan lastes ned både på Xbox 360 og PS3. Spillet kommer i butikkene 8. januar. (Kilde: Gaymer.no)
5. Nintendo er lei av kopikatter, og synes interessant nok at Microsofts Project Natal er dårlige nyheter for spillindustrien. Klapp igjen kjeften, Pygmé-Miyamoto! Bare fordi dere har laget et primitiv utgave av veivekontroller betyr ikke at andre ikke kan gjøre det MØE bedre. (Kilde: MAXconsole)
Da er du oppdatert. Været og sporten hopper vi glatt over, vi har da våre egne spill som skal coverpusses og manualstuderes utover de små nattetimer.
For øvrig mener jeg JRPG bør ødelegges.
– Kaptein Pikkhard
Er det egentlig noen som ikke liker lister? Med fare for å høres ut som den hjernedøde hovedpersonen i Naiv.Super (som vi også hadde vært i stand til å banke) må vi erkjenne at vi digger lister. Derfor lanserer vi med dette et fantastisk konsept som går ut på at jeg, Duke Kuken, hver mandag og fredag presenterer en liste for dere. Størrelse og tema vil ganske sikkert variere, men essensen forblir statisk – altså at vi to ganger i uka kan skolere dere gjennom punktlister.
Denne ukens liste er av det viktige slaget. Jeg har tatt en titt på ti spillfigurer vi Spillpikker definitivt hadde greid å jule opp om nødvendig. Jenter er selvsagt ekskludert fra lista, da vi av natur hadde greid å banke alle sammen. Familievennlighet er for øvrig ikke vår business, noe dere helt sikkert har forstått alt.
10. Zidane fra Final Fantasy IX
Er det noe vi i Spillpikkene hater så er det androgyne guttemannjentedamer. Japanerne har en klar hang til å gjøre hver eneste hovedidiot i et japansk rollespill til en tvetydig kjønnet sak, og Zidane fra Final Fantasy IX er intet unntak.
Knapt noen utfordring.
Jeg er usikker på hvilke hallusinogener som inntas under brainstorming-møtene til japanske utviklere, men det er hevet over enhver tvil at en strebersk halvmeterlang skrulling med midtskill og apekatthale ikke juler opp noen som helst i den virkelige verden.
Det kommer ikke akkurat som noen overraskelse at Zidane må ha en hel gjeng med tapere på slep for å være i stand til å bekjempe kaktuser og andre tåpelige fiender – denne fyren hadde tapt i rævkrok mot Princess Peach.
Faktisk tror jeg at denne lille rotta skulle ha fått problemer med de fleste JRPG-figurer uten tomsingarméen sin i bakhånd, og det sier ikke rent lite. At han har en sjenerende apekatthale hjelper pent lite. Da hadde Square Enix vært bedre tjent med å gjøre hele fyren til en sjimpanse, de vet i hvert fall å få jobben gjort.
Vi er ikke bare overbevist om at samtlige av oss hadde forlatt Zidane liggende etter to tette og ei badehette, vi ønsker oss faktisk en manifestering av Zidane til jul så vi kan polstre selvtilliten vår ved å gi ham skikkelig bank.
9. Link fra Zelda-spillene
Denne listen kommer selvsagt til å tippe mot japanske utgivelser, da japanere med sine små skrotter av natur ser en trussel i alt over tyve kilo. Nestemann på lista burde dermed være rimelig selvskreven – bleierumpa Link.
Enkel match.
Jeg forstår virkelig ikke hvordan en utvikler kan tro at de lurer noen til å tro at denne fyren er i stand til å ta et oppgjør med mørkets krefter, fyren ser ut som nerden fra high school-komedier som blir stengt inn i skapet hvert friminutt fordi han bare har jentevenner.
Konflikten i Zelda-spillene burde heller ha sentrert rundt at Link og Ganondorf må alliere seg for å komme seg unna blubba som vil ha lunsjpengene deres, da den eneste kampen en liten blond nerd og en rødhåret gubbe med måne kan utkjempe er den om å være det største mobbeofferet.
Nintendo kan laste full denne levende kjønnsforvirrelsen med så mange våpen de bare orker, ingen vil noensinne ta en fyr som går med en jævla tunika alvorlig. At han i tillegg er i besittelse av alveører er en annen ting som leder tankene våre til å gi ham buksevann. Det finnes bare en alv som kan banke noen, og han hadde karnøflet Link med et håndtrykk.
Det at et utviklingsteam bestående av japanere har valgt å gjøre denne fyren vestlig burde være hint nok. Selv ikke de små mennene på den asiatiske øya anser ham for å være noe annet enn en dårlig spøk, og undertegnede er fullstendig overbevist om at å kveste den stakkars gutten hadde vært en smal sak.
8. Guybrush Threepwood fra Monkey Island-serien
Sorry, kompis. Vi digger humoren din, den gutteaktige sjarmen din og spillene du figurerer i, men du er en veik liten stakkar når det kommer til stykket. Kun flaks og snarrådighet har reddet deg fra å bli sodomert av LeChuck og det vet du pinlig godt.
Man kødder ikke med pirater (bortsett fra den mascara-brukende tosken i Pirates of the Caribbean, han hadde vi også greid å banke), der de drikker rom som vann, spankulerer rundt med fyldige skjegg og tvinger landkrabber til å gå planken. Unntaket er Guybrush Threepwood, en tulling med fyldig hestehale, pipestemme, halvhomo antrekk og en skjeggvekst mer fraværende enn moroa i Uncharted 2.
Altfor lett.
Som alle menn med underutviklede biceps tyr han heller til fornærmelser enn håndgemeng, et sikkert tegn på noen som vet at de får bank om de prøver seg. Vi vet selvsagt å verdsette en treffende nedlatende kommentar, men har man ikke baller nok til å følge den opp med en haymaker så kan man holde kjeft. I point’n click-næringskjeden er stakkars Guybrush plankton, og selv April Ryan fra Den Lengste Reisen hadde slått sløyfe på ham.
Bare tøfler underkaster seg sin bedre halvdel, og at Elaine har kustus på denne gnomen er ingen hemmelighet. At hun til og med er guvernør der han er en ubetydelig, smått tvilsom pirat er desto verre. Vi Spillpikker aksepterer ikke annet enn at mannen setter maten på bordet og holder fruen i sjakk, og Guybrush har i så måte greid å vanære alle medlemmer av det sterkeste kjønn.
Jeg har på ingen som helst måte lyst til å krumme et hår på hodet til en gammel barndomsvenn, men om han hadde tøffet seg med den spisse tungen sin så hadde jeg løftet den lille skrotten og pile drivet møkka ut av ham. Herr Threepwood hadde definitivt fått erkejuling.
7. Raiden fra Metal Gear Solid-spillene
Som ivrige motstandere av pretensiøse tullespill og dørgende kjedelig gameplay hater vi Spillpikker selvsagt Metal Gear Solid-spillene, men det hindrer oss ikke fra å gjøre narr av skrullebimboen Raiden som hovedsakelig opptrer i toeren (det stemmer). Som en brikke i et eller annet kvasiintellektuelt tulleplott får du styre denne lille jenta, en grotesk kontrast til machokongen Solid Snake.
Hadde fått seg en midt på kjeften.
Selv ikke Hideo Kojima, sjefen over alt som er teit, har i ettertid greid å styre seg fra å gjøre narr av Raiden. Til tross for at han anser alt han selv lager for å være urørlige mesterverk har han gjort narr av den tåpelige spillkarakteren i andre spill, da mest åpenbart i Metal Gear Solid 3: Snake Eater. Er ikke det et tegn på at man er en ussel liten svekling så vet ikke jeg.
At han går i ekstremt tettsittende antrekk og har skulderlangt blondt hår burde være grunn nok til å forkaste ham som et lett bytte, men vi vet at en viss Fabio fort kan gjøre den regelen noe kinkig. Heldigvis kan vi for en gangs skyld søke hjelp hos idiotene som cosplayer og komme til en enkel konklusjon. Protip: Hvis ei jente kler seg ut som deg og får det til å se overbevisende ut så har du tapt.
Spionyrket huser en hel drøss med skumle skikkelser, og vi vet at både Sam Fisher og Solid Snake hadde laget hakkemat av oss. Heldigvis finnes det unntak som bekrefter enhver regel, og det levner liten tvil om at Raiden hadde fått juling på et landsmøte for revmatikere. En dag skal jeg og Kaptein Pikkhard dra på en cosplay convention og banke androgyne spillfigurer, og den dagen er jenter utkledd som Raiden førsteprioritet.
6. Deckard Cain fra Diablo-spillene
Vi i Spillpikkene er av den gode sorten, og vi har mer integritet enn å bare foreslå småbarn og det nærmeste man kommer jenter med pung på denne siden av Thailand. Vi har også plass til gamlinger på denne listen, og Deckard Cain har levd lengre enn de fleste. Dette fossilet hadde fått seg et par upercuts i solar plexus det hadde luktet beinstøv av.
Du hadde slitt, bestefar.
Som med flere andre på denne lista har vi skikkelig lyst til å banke opp Deckard Cain. Alt fra de repetive jævla «stay a while and listen»-ropene hans som skriker ut «ensom gammel røver» til den irriterende knirkingen i stemmen hans får oss til å knytte nevene røde, og Kaptein Pikkhard hadde ikke engang trengt å holde fast denne skinnfellen.
Faktisk tror jeg at det å ta fra ham gangstokken (middelalderens svar på en rullator) i praksis hadde vært som å snu en skillpadde på ryggen, og lite hadde vært så fornøyelig som å se den flåsete mannen visne bort.
Ikke bare er Deckard Cain irriterende, han er også en kravstor faen. Den eldgamle kroppen hans huser sikkert flere generasjoner med heftig magi, men du kan ta deg faen på at du som en liten grønnskolling må gjøre alt drittarbeidet for ham. Den eneste takken du får er at han identifiserer gjenstander for deg gratis (som om det er noen utfordring for en jævla antikvitet som har levd siden tidenes morgen), ikke akkurat grisefett betalt for å drepe Satan og gud vet hva.
Diablo 2 er et fantastisk spill, men jeg har ett ønske til en revisjon av det. La spilleren selv velge om de vil frigjøre Deckard Cain fra det jævla buret i Tristram, så slipper vi å høre de ensomme hulkene hans i landsbyen. Om ikke det er mulig så lover jeg en dusør på 500 norske kroner til den som modder spillet til å tillate spilleren å sodomere Cain med hans egen stav.
Vi hadde rundjult denne fyren ved første mulighet, og på grunn av alderen er sikkert alle vennene som eventuelt hadde hjulpet ham daue. Altfor enkelt.
5. Fargoth fra Morrowind
Denne karen er kanskje blant de mer obskure på denne lista, men alle som har spilt Morrowind har sett denne fyren, da han er en av de første figurene hovedpersonen møter.
Det som gjør Fargoth så enkel å jule opp er at han er en paradehomo. Vi henger nok på internett til å vite at enkelte homoer hadde gjort oss til leketøyene sine med liten innsats, men vi føler oss rimelige sikre på at et medlem av denne arten burde være enkel kost, selv for dere underernærte nerder.
En ynkelig mann.
For alle som har spilt Morrowind burde det være rimelig åpenbart hvorfor Fargoth er så enkel å banke, men utenforstående krever kanskje en aldri så liten forklaring. Denne karakteren har en ekstremt irriterende pipestemme, snakker som en tegneseriefigur og ytrer halvkåte fraser som «You must be a thief, because you’ve stolen my heart» og «I have a feeling that you and I are about to become very close» uavhengig av hvilket kjønn karakteren din er.
At den ynkelige mannen også er på utkikk etter en jævla ring burde være hint nok. Det er kun én mann som har lov til å bære en ring med god samvittighet, og han har på seg blå trikot, bor i en hodeskallegrotte og deler ut rettferdighet i form av en strak høyre i kjeven. Små alvemenn er ingen match for Spillpikkene, og en så irriterende satan som Fargoth hadde ikke sluppet billig unna.
Vi vet at det går sport i å drepe Fargoth på kreativt vis (ref: Youtube), men vi skulle aller helst se at han var den neste fyren vi greier å krangle på oss i taxikø. Da hadde vi asfaltert ansiktet til den lille spissørede treskallen, en skjebne få fortjener i større grad.
Man kan bare drømme.
4. Gordon Freeman fra Half-Life-spillene
Egentlig burde dette punktet innebære alle som forguder Half-Life-spillene, ettersom hypen utelukkende skyldes ensomme nerder som drømmer seg bort til en verden hvor selv en simpel geek fra MIT kan slåss mot monstre og redde verden, eller i det hele tatt ha baller som tillater mer radikal oppførsel enn å gå med ukeslinser i ti dager.
Ironien rundt hele Half-Life burde egentlig være sårende åpenbar, ettersom alle som ikke er allergisk mot sola vet at en ingeniørtosk som i et innfall av midtlivskrise grodde pornosmultring ikke kan vise seg utendørs uten å bli trakassert av alpha males. Valves Jabba The Hutt-klone Gabe Newell var sånn sett et geni, der han tente et håpets lys for alle ensomme sjeler i kjellerstuene til verdens mange mødre.
Listas kanskje letteste bytte så langt.
Den lille veikingen Freeman er av natur en blyg jævel, noe som kanskje ikke er så rart. Han fikk sikkert nok av viskelær i bakhodet og turer i tisserenna hver gang han åpnet munnen på skolen, og har nok lært seg at han ikke hører hjemme i en sosial setting. Ikke en gang det ikoniske brekkjernet hadde greid å tyne et ord ut av den stakkars sjelen, noe som kanskje er like greit. Kjenner jeg sorten riktig kan han ikke noe annet enn logaritmeregning og å oppheve paranteser uansett.
Om vi en dag skulle få besøk av romvesesen håper jeg for guds skyld at en horde av håpløse Half-Life-fans ruster opp til krig og lar seg inspirere av det grusomt oppskrytte skytespillet.
Det er lite som høres mer innbydende ut enn å fra orkesterplass se en mengde brekkjernbærende idioter med fett hår dø på rekke og rad, og det er kanskje det eneste som hadde gjort opp for å aldri kunne slå ut fortennene på en viss Freeman. Om han hadde vært naboen vår, hadde vi banket ham og stjålet brillene hans hver dag.
3. Mario fra alle de jævla Nintendo-spillene i verden.
Å plukke på eldre, kvinner og småbarn er i den etiske gråsonen, men er det noen det er stuerent for alle å hate så er det tjukkaser og røykere. Jeg vet ikke om Mario er sistnevnte, men at han er en velernært klump er det vel neppe noen uenighet om.
Man skulle i utgangspunktet tro at det var liten grunn til å være sint på Mario, men vi vil bokstavelig talt slå et slag for den stolte arbeiderklassen i USA som føler seg robbet for en rørleggerjobb av en viss degos og broren hans. Som en utilsiktet, barnslig
Vi hadde rundsparket denne blubba til en annen dimensjon.
parodi på The Blues Brothers løper den lille tjukkasen og bønnestengelbroren hans rundt omkring og ødelegger andres eiendom, sjikanerer den lokale befolkningen, spiser psykoaktiv sopp og gir i det store og hele faen i alskens normer og spilleregler. Det fortjener en lusing eller to.
De aller fleste under hundre kilo burde være i stand til å lære Mario en lekse, da han tross alt er kulerund og sannsynligvis har blodårer som er så forkalket av fettucini, lasagne og fløtesaus at det knapt kan være blodgjennomstrømning i den ellers korte kroppen hans.
De som har spilt Super Mario 64 vet at han hyler som en stukken gris når han får seg en på kjeften, noe som betyr at han er en sårbar liten kuk. At han er den eneste utover pornoskuespillere og gravide som går i selebukse er også et godt tegn. Det betyr sannsynligvis at han ikke finner andre klær i passende størrelse, nok et bevis på den morbide vekten hans.
I en verden skapt av en ikke-japansk produsent hadde Mario muligens vært en helt annen motstander. Vi vet godt at man egentlig ikke kødder med menn med bart, og med litt arbeid kunne han nok ha bydd på formidabel motstand. Slik han står per dags dato er han likevel en ynkelig mann, langt ifra kapabel til å volde skade mot en gjeng med bronsebrune, veltrente adoniser som oss selv.
2. Vagt Rasshøl(tm) fra Braid
Office Space er en av mine favorittkomedier. Ikke bare er den er genuint morsom og appellerer til nerden i meg, den gir meg også den betryggende følelsen av å vite at jeg kunne ha delt ut en knokesandwich til alle tre av hovedrollene samtidig, uten å frykte represalier. Forsvarsløse kontorrotter er de beste å plukke på, og kuken fra Braid hadde vært barnemat.
Tøffe mannen. Ørefik på vei.
Så, hvor skal vi starte? Dette er en sann fornøyelse, for det virker som om hovedpersonen i Braid ble skapt som en slags lapskaus av alle mulige grunner til å mobbe noen. Kontorrotte, kvasiinellektuell nerd, rødt hår, tam bekledning, et håpløst følelsesmenneske og en bølle mot de ytterst få som er under ham i næringskjeden.
Det er nesten som om denne figuren, i likhet med den jævla dritthistorien i spillet, ble skapt på trass som en practical joke mot alle de selvhøytidelige idiotene der ute som gjør simple plattformsnørrspill til klassikere. Aller helst burde man arrangere en Battle Royale-aktig konkurranse som involverer hele Japan, alle som liker Braid og skaperen av Braid, la den utspille seg til kun én person lever og gi ham et symbolsk nakkeskudd på verdensdekkende TV.
Man skulle tro at vi fikk problemer med å jekke ned en digerhals med evnen til å stoppe, vri og leke med tiden, men han kan faen meg sitte i all evighet og klekke ut en plan for hvordan han skal knekke denne nøtten. Faktum er at denne trioen hadde skallet på ham nerveproblemer så snart han hadde prøvd seg.
1. Tidus fra Final Fantasy X
Egentlig tenkte jeg at jeg skulle bruke det første punktet på lista på samtlige tvekjønnede JRPG-kuker der ute, men jeg innser at en slik liste uten den jævla tosken med ihjelbleika hår og idiotbekledning fra Final Fantasy X hadde vært ufullstendig. Ikke bare ser han ut som et eller annet generisk surferrasshøl fra California, han ter seg også som en prøvekanin for opiater. Denne fyren er inkarnasjonen av alt som er galt med Japan, og fortjener sannsynligvis en albue i topplokket mer enn noen andre på denne lista.
Jeg skjønner egentlig ikke hva faen som skjer i hovedkvarteret til Square Enix. Er det forventet at jeg som spiller skal sitte foran
Jeg hater deg mer enn NRK-lisens, podagra og rotfyllinger til sammen.
TV-en og nikke bekreftende til at en eller annen forpult blitzball-jock på 17 år redder verden med sverd større enn lemmet mitt? Det må være en eller annen komplimentær pillecocktail som har falt ut av min utgave av spillet, for jeg var definitivt ikke sedat nok da jeg spilte dette makkverket til å svelge denne jævla jallahistorien.
Det er egentlig ganske morsomt dette med at en liten pubertal tosk skal være i stand til å bære meterlange sverd med strak arm, samtidig som han har beinbygningen til en jævla poliopasient. Og til tross for at han drasser rundt på disse våpnene vet jeg at jeg, i rent sinne over den jævla logiske urimeligheten dette spillet og dets karakterer er, hadde lemlestet ham.
Jeg hører heller på kurdisk rap enn å måtte leve gjennom dette spillet en gang til, og ser jeg noen gang en Tidus-klone på gata skal jeg drepe på meg en forvaringsdom.
Vi snakker her om en fyr som faen ikke har vett nok til å handle seg lårplagg som har fullstendige buksebein og bruker en jævla topp oppå en selebukse som inneholder et jævla lommeur.
Har Square Enix outsourcet jobben med å utforme konsepttegninger og -historier til autistisk landsforbund? Er det én person jeg har lyst til å sakte mate med hæla av cowboystøvlene mine så er det denne jævla guttebimboen. Og det hadde ikke kostet meg en kalori.
Takk for meg.
– Duke Kuken
Duke Kuken var i går innom hvor utakknemlige og ufyselige PC-gamere kan være. Vel, de er ikke alene. I USA (hvor ellers?) har nemlig en konsolleier gått helt bananas mot produsentene av disse fantastiske maskinene.
Hold deg fast, for her snakker vi om en seriøst skrudd jævel.
Fyren begynte sitt tragikomiske korstog mot Sony. Han saksøkte gigantene fordi han ble kastet ut av PSN, og selvsagt anket han når saken ble avvist. Hurra!
Så var det japse II som sto for tur. Den siste systemoppdateringen til Wii gjorde nemlig at uatorisert tredjepartsprogrammer stoppet å fungere. Dermed kunne ikke stakkaren bruke Homebrew Channel lenger.
En feitkåt jævel saksøker verden fordi han ikke kan "bli" denne personen. (Bra ass!)
Hvorfor er dette leit (for faen), spør kanskje du. Vår gamer har fått dype depresjoner fordi han ikke fikk låst opp figuren Rosalina i Mario Kart Wii på grunn av oppdateringen. Det er en karakter som bare blir låst opp om du har en lagringsfil fra Super Mario Galaxy på Wii-en.
Faen, jeg gremmes.
Duden (jeg går ut i fra at det er et trist eksemplar av penisrasen) mener at det Nintendo har gjort bryter med USAs uavhengighetserklæring!! Ja, de hadde visst Wii i 1776 også, bare se på grafikken. Sippegutt sier at han ikke oppnår lykke uten spill, og mener dette stopper hans Gud-gitte rett til å få seg en halvhard på grunn av pikslene på TV-en. Da først og fremst personifisert av denne latterlige Rosalina i et like latterlig «bil»-spill.
Poseidon ta deg, lasaronkrabbe.
Mye vil jo ofte ha mer. Den samme gameren har også saksøkt Microsoft fordi han fikk disse berømmelige røde lysene til å blinke ukontrollert på konsollen. Det koster skarve 100 dollar å fikse dette, men det som mest sannsynlig er en blodigle av en USA-borger har ikke råd. Derfor ber han like godt om 75 000 dollar av MS istenden. Flott plan.
Han mener summen rettferdiggjøres på grunn av stresset han må igjennom for å skaffe en ny konsoll (jobbe i et par timer?) og tristheten han vil oppleve mens han er uten konsollen i mellomtiden. Han krever forresten 5000 dollar av Nintendo også, samt muligheten til å bruke Homebrew Channel igjen.
Amerikansk dumhet kjenner tydeligvis ingen grenser, men når den i de siste åtte årene har spredt seg helt opp til presidentembetet er det umulig å bli overrasket av dette folkeslaget. Få deg en jobb på Fat Burger, og hold fettkjeften din igjen!
For øvrig mener jeg JRPG bør ødelegges.
– Kaptein Pikkhard
En snakkis, for å si det mildt, i fotballverdenen den siste uken har vært skandalen i VM-playoffen mellom Frankrike og Irland. Franskmennene er klare for VM neste år etter at Thierry Henry handset, ikke én, men to ganger i forspillet til det avgjørende målet.
Siden fotball tydeligvis er viktigere en absolutt alt faens annet i den perverse verdenen vi lever i, har alt fra topp-politikere til forfylla fans med ølmager større enn medisinballer diskutert om det skal spilles omkamp.
Kaptein og juksemaker. Skam deg!
Slik blir det naturligvis ikke, ingenting i FIFAs regelbok åpner for ny kamp. Dommere kan ikke se alt, slik er det bare. Selv om det er påfallende at vi har med en svensk kampleder å gjøre her, de er jo som regel ikke helt i vater.
Fransk arroganse er imidlertid noe vi i Spillpikkene både liker og hater. Som regel er den rettet mot engelskmenn, siden de to folkeslagene hygger seg med å krangle seg hese. Når vi snakker om de analfabete potetbøndene litt lenger vest er ikke tricolorens fanebærere fullt så motiverte.
Manchester Uniteds franske landslagsspiller, Patrice Evra, gjør imidlertid et lite forsøk. Han mener folk som vil ha omkamp selvsagt ikke har peiling, men gir dem et aldri så lite håp.
– Når jeg hører at enkelte politikere krever omkamp… de vet ikke om ballen er rund eller oval, og vil sikkert være med til Sør-Afrika for å drikke champagne, sier Evra ifølge db.no.
– Omkamp? Jeg er klar når som helst, på Playstation!
Din frekke kuse, Patrice! Tenk på de politikere som bare har PC, eller foretrekker Xbox 360 for den slags skyld. Hva med de skrudde folka som liker Wii eller DS? Jeg forstår at du har absolutt ingenting å gjøre de 22 timene i døgnet du ikke trener eller spiller kamp. Hva gjør du da? Jo, spiller som deg SELV på FIFA eller PES. Evra vet han er uslåelig mot halvberusete, kaviarspisende politikere, men er det noe å være stolt over?
Kan du heller ikke heller gjøre noe konstruktivt med den arrogante ræva di? Lag noen brett på LittleBigPlanet for eksempel, gi de få trygdemisbrukende irer som har klart å få sine desperate klør i en PS3 på avveie noe å glede seg over. Helvete, nå ble jeg litt for Dickens.
For øvrig mener jeg JRPG bør ødelegges.
– Kaptein Pikkhard
Er det egentlig noe som er kjipere enn å traske ned til den lokale kolonialen dagen etter å ha badet i fusel og garvesyre, for så å bli fanget i skrustikkekøa mellom de andre illeluktende fyllesvinene bak deg og den smellfeite lille Michelinmann-aktige snørrungen foran deg som begynner å hylgrine fordi mora ikke vil kjøpe smult til ham og bidra til en tidlig død?
Man skulle kanskje ikke tro det, men jeg hadde heller kjøpt et jævla hjerteinfarkt til den drittungen for mine siste ølpenger enn å innrømme at jeg er en PC-spiller i 2009. Hva faen er det dere bortskjemte imbesiler har greid å gjøre med det som tidligere var den eneste konsollen med brukbare spill?
En PC-spiller per dags dato er en bortskjemt kuk, og ingenting annet. De skal alle ha meninger og oppfører seg som allvitende guruer, men vet i realiteten ikke en dritt om hva de snakker om. De begynner å sutrer med rette over at deres konsoll blir underprioritert, noe som kanskje ikke er så jævlig rart med tanke på hvor grådige de faens hyenene er.
Dere PC-spillere er halvhjernene som ikke betaler for vaflene på selvbetjente ferger, dere er iglene som damper av gamle frimerker, dere er den sosialt tilbakestående klassekompisen som dobbeldipper potetgullet for å få all dippen selv, dere er blodsugerne som tørker med begge sider av toalettpapiret, dere er han åndssvake løken som jubler som om han har en kromosomfeil når han finner en vare som har gått ut på dato og kan gni det inn i trynet på stakkaren bak kassa på Bunnpris, dere er gurkemeie om det å ha en ryggrad er safran og dere har faen meg mindre integritet enn Hoxha, Pol Pot, Stalin, Mao og Idi Amin til sammen.
Hva får dere til å tro at dere har rett til å åpne kjeften om noe som helst vedrørende utviklingen av et produkt når dere faen ikke legger i penger i utviklingen, faen ikke legger penger i neste utvikling og sutrer om hvert eneste lille ubetydelige element i ettertid når dere i skjul sitter og runker på dere træler i håndflatene? Jeg gremmes. 
Kanskje Infinity Ward hadde hatt råd til å være slepphendte med koden sin og tilby dedikerte servere om dere sjarlataner faktisk ga en stakkars utvikler så mye som én god grunn til å overhodet utgi spillet til PC. Hadde dere kunnet laste ned en PC så hadde dere gjort det også, heldigvis har dere enten mødre eller et altfor fleksibelt trygdevesen som tar den støyten for dere.
Og hva er opplegget med den stadige sutringen om helt ubetydelige spillelementer? Jeg begynner virkelig å tro at en eller annen skrullete hivemind med asperger syndrom sitter og indoktrinerer dere til å tro at det finnes noe alle oppegående i mennesker i verden gir en større faen i enn at man ikke får tilgang til et Pixelfucker 2.0-filter som gir fluer det rette antalle øyne eller at skolissene til Marcus Fenix ikke er knyttet i henhold til konvensjoner.
Om man spør hvorfor de ikke de kjøper seg en konsoll så de kan slippe å bruke forsikringspengene fra den uheldige lobotomeringsglippen på å kjøpe seg nye komponenter en gang månedlig, spille utgaver som utvikleren gir totalt faen i eller måtte knote med tredjepartsprogram for å kommunisere med støttekontakten og den autistiske lillebroren sin så blir det definitivt furore. Det er nemlig absurd å spille med noe annet enn en jævla kloss med ledning og et bankebrett med 100+ muligheter i 2009. Man skulle tro at vi primater fikk opponerende tomler for en grunn, men det er faen meg klin umulig å sette seg inn i bruken av ei jævla stikke.
Evolusjonen har tatt en usving, og det er på tide at jeg hopper av før det blir for sent. Nå selger jeg PC-en min.
– Duke Kuken
Spillpikkene - oppdateres hver dag, med mindre vi spiller noe kult 
